Etter Tsjernobylulykken i 1986 stiftet Frederic Hauge Bellona. Nå 40 år etter er både organisasjonen og mannen blitt voksen. Hvilke erfaringer og tanker har han gjort seg- og hva er det viktigst å gjøre noe med framover? Hvordan klare å holde oppe engasjementet og fokuset på klima og miljø i en verden som brenner på alle kanter? 

Det er knapt mulig å finne en klimasak fra Norge for 2000-tallet uten at Frederic Hauge er omtalt. Ofte ikledd islender deltok han i aksjoner og demonstrasjoner mot industrianlegg og områder med giftdeponier over hele landet. Han ble både et symbol på motstand og uro avhengig av hvilken side du befant deg på.  

Virkemidlene ble kritisert, og han både ga og fikk kjeft i offentlige debatter, tv-programmer og i styremøter. Samtidig ble han beundret av unge som så at det nyttet å gjøre en innsats, å si ifra og holde på meningene selv om det ikke var det de voksne mente. Han har mottatt en mengde priser, blant annet ble han kåret til en av miljøbevegelsens helter i Time Magazine i 2007 sammen med blant annet Al Gore  

Engasjementet har ikke dødd ut, men tatt nye former. Bellona startet som en protestorganisasjon, men har utviklet seg til en internasjonal vitenskapsbasert teknologisk stiftelse med rundt 100 ansatte. Hvordan skal man jobbe videre når interessen for klimaspørsmål synker og oppmerksomheten er andre steder? 

Samtalen er en del av Uke 17 - Bærekraftsuka, som arrangeres av Lillestrøm kommune.

I starten av arrangementet vil også Sirkulærprisen 2026 deles ut.

Inngang: gratis

Meld deg på her

Bildebeskrivelse: Foto: Frederic Hauge, Bellona/Talerlisten AS.