En «expat» er en som har startet et nytt liv utenfor hjemlandet i forbindelse med jobb. Organisasjonen Internations har hvert år gjennomført spørreundersøkelser blant sine 12 000 ex-pats-medlemmer. I den siste kommer Norge særdeles dårlig ut. Vi er blant de landene som har falt mest siden i fjor og ligger nå på nest siste plass. Bare Kuwait er verre.

Det rapporteres om så høye priser at mange har ikke har råd til å leve et komfortabelt liv. Det er lite å finne på, og karrieremulighetene er begrensede. Nordmenn oppfattes som lite imøtekommende, og det er vanskelig å skaffe seg venner. 17 % føler seg ikke hjemme i det hele tatt, mer enn dobbelt så mange som det globale snittet. Men rett skal være rett, noe er man fornøyd med - mange verdsetter politisk stabilitet, frisk luft og vakker natur.

Dette er jo ikke hyggelig lesning - men samtidig kommer det vel ikke som en bombe heller. Om man er helt ærlig, kan vel mange kjenne seg igjen i disse beskrivelsene.

Hvorfor synker vi som en stein på lista? Bør hver enkelt av oss bli mer inkluderende? Kan bedrifter og arbeidslivet gjøre mer for å inkludere expats? Kanskje er det norske arbeidslivet for "trygt", og tilbyr få muligheter og lite lønn for ærgjerrige arbeidsinnvandrere? Og hvor lett er det å komme inn i arbeidslivet i første omgang?

Vi har samlet et variert panel for å diskutere Norge som destinasjon for expats.