I staten skal alle virksomheter sette seg mål for hva de skal oppnå. Det er ofte lettere sagt enn gjort, og det er ofte enklere å måle innsats og ressurser, enn de faktiske resultatene. Det kan føre til mindre oppmerksomhet om hvordan pengene faktisk brukes, og hvilken nytte vi får igjen. 

Samtidig vet vi at budsjettene fremover blir trangere, og hardere prioriteringer må til. Og prosentmål, bemanningsnormer og andre krav binder opp store ressurser. Og hvordan harmonerer dette med tillitsreformen, der både kommunale og statlige virksomheter skal få økt handlingsrom? 

Kort sagt: Er det fare for at offentlig pengebruk blir et mål i seg selv? 

Et program i samarbeid mellom KÅKÅnomics og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring .