Produksjon av olje og gass står for en fjerdedel av norske klimautslipp. I dag brukes stort sett gasskraftverk til å drive produksjonen, men regjeringen mener elektrifisering av oljenæringen er avgjørende for å nå klimamålene. Men dette er et symboltiltak som ikke vil ikke gi reelle utslippskutt, hevder kritikere, for gassen som pumpes opp vil uansett bli solgt og brent et annet sted. Det ser fint ut på nasjonale klimaregnskap, men i praksis betyr det at vi kan selge enda mer gass og forlenge oljealderen. Og i praksis betyr det utbygging av masse ny strømproduksjon til skade for naturen? I stedet burde man gjøre grep som faktisk virker, som karbonfangst og effektivisere gasskraftverkene. 

Andre peker på at alle må feie for egen dør – men blir ikke dette å feie det over til naboens dør? Andre peker på at alle kutt bidrar, og at norsk gass til Europa kan bidra til å fase ut kull. Men hvorfor kan vi ikke bare eksportere strømmen direkte i stedet for å ta en svindyr omvei om plattformene? EUs kvotemarked gjør det hele enda mer komplisert. 

Vedtaket om å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya har fått debatten til å ta fyr. Vi tar den store elektrifiseringsdebatten.