Norge har en overflod av ren, billig og fornybar energi. Dette gjør oss attraktive for industri som krever store mengder elektrisk kraft, som batteriproduksjon og datasentre. Regjeringen ser for seg en storsatsing de neste årene. Batterifabrikker, datasentre og annen grønn industri kan bli lønnsomt, skape arbeidsplasser og gi fart til det grønne skiftet, heter det. Men det krever store mengder ny strømproduksjon med de naturinngrepene dette innebærer. Dessuten beslaglegger selve fabrikkene og datasentrene ofte inngrepsfri natur og matjord. Og det vil kreve kraftig utbygging og forsterkning av elnettet, med sine egne miljøproblemer – og kostnadene belastes strømforbrukerne gjennom økt nettleie. 

Dessuten stiller mange seg spørsmålet om hvilke konkurransefordeler et høykostland som Norge har, når billig strøm ikke lenger ser ut til å være realistisk. Er det et signal når flere batterifabrikker heller vender blikket mot USA og andre land? Nylig lovet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en milliard kroner til batteriprosjekter, som et svar på USAs grønne skattepakke IRA (Inflation Reduction Act). Bør Norge subsidiere grønne næringer for å ta opp konkurransen? Er det en fornuftig bruk av det knapphetsgodet som norsk strøm vil bli framover? Eller bør vi, som allerede har bygd ned mye natur for å bli verdensledende i produksjon og bruk av fornybar strøm, sette på bremsen og heller ta vare på våre store natur- og landskapsverdier?