Naturrisiko er i ferd med å bli et premiss for både privat og offentlig beslutningstaking. Forskning og forvaltning har ofte ikke god nok kobling, og næringslivets behov for operativ forståelse av naturrisiko er ikke godt nok dekket.

Arrangementet adresserer dette tomrommet ved å samle de relevante aktørene i samme rom over én dag, med et program som tar den naturfaglige, samfunnsvitenskapelige og psykologiske siden på alvor.  

Behovet er stort i en region som Møre og Romsdal, der havbruk, fiskeri, industri og lokalsamfunn er direkte eksponert for klima- og naturendringer, og der kommunene har en krevende dobbeltrolle som arealmyndighet og samfunnsutvikler med sine mange små distriktskommuner. 

PROGRAM

09.30 – 10.00  Registrering og kaffe 

10.00 – 10.05  Åpning ved SEBAN (NORSØK, NIBIO Tingvoll, Miljøfaglig Utredning) 

Del 1  Hva sier forskningen om naturrisiko?

 10.15 – 10.35  Forsker Aline Magdelana Lee (NTNU Gjærevollsenteret): Kan vi forutsi framtiden og hva som vil skje med naturen?  

10.35 – 10.55 Forsker Christian Pedersen (NIBIO) "Nedbygging, restaurering, kompensasjon – arealnøytralitet som svar på naturrisiko" 

10.55 – 11.10  Kaffetår 

11.10 – 11.30  Havforskningsinstituttet om naturrisiko i havnæringene 

11:30 – 11.50  Forsker Reto Spielhofer (NINA) Når banken blir naturvokter: Om prosjektet eika.CAN  

11.30 – 12:00  Panel og dialog med salen 

12.00 – 13.00  Lunsj 

Del 2 Hva skjer i næringsliv og forvaltning?

13.00 – 13.20  Sindre Kumle Berg (Sparebank 1 SMN) Hva kan Sparebank 1 SMNs bærekraftsundersøkelse fortelle oss om næringslivets vilje til klima- og naturtilpasning i Møre og Romsdal?   

 13:20 - 13.40 Hilde Aspås (Næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune) Fra risiko til omstilling – hvordan Møre og Romsdalsk næringsliv ruster seg for en verden i endring 

13.40 - 14.00 Kaffetår 

14.00– 14.20  Våre erfaringer med å jobbe tett med et knippe små og mellomstore distrikts-kommuner om klima og natur over flere år. Vegard Botterli og Unni Støbet Lande (SEBAN) 

14.20 – 14.40  Christanse Reitan Yttervik (Avdelingsleder plan, Kristiansund Kommune) Hva skjer når naturforvaltningen skjærer seg på målstreken? Erfaringer fra Kristiansund Kommune 

14.40 – 15.00 Oppsummering og dialog med salen 

Konferansen er nyskapende:

1. Tverrfaglig sammensetning utover det vanlige.  Økologi, havforskning, statsvitenskap og næringslivsanalyse settes side om side innenfor samme tematiske ramme. Dette er en kombinasjon som sjelden møtes på samme arena.

2. Operativt fokus på samhandling som risikofaktor. De fleste klima- og naturrisikokonferanser konsentrerer seg utelukkende om fysiske eller økonomiske risikoer, som selvfølgelig er viktig. Dette arrangementet løfter i tillegg fram mellommenneskelig og organisatorisk samhandling (forskning, næring, forvaltning) som en flaskehals for effektiv tilpasning. 

3. Dialogformat Programmet er lagt opp med moderert dialog etter hver bolk, ikke bare avsluttende spørsmålsrunder, og med en sammensetning av deltakere som er spesielt invitert for å sikre representasjon fra kommuner, forvaltning, næringsliv og forskning. 

 
Formålet med konferansen er at forskning, forvaltning og næring møtes for å snakke sammen: 

• Naturvitenskapen er faktagrunnlaget som skal vise veien mot bærekraftig naturbruk. Den er svært kompleks og i konstant endring, og har få eller ingen klare fasitsvar.  

• Kommunen som administrativ organisasjon og politisk beslutningsorgan er som oftest ikke rigget for å håndtere denne kompleksiteten. Sosialpsykologisk er det en grunnleggende forutsetning at organisasjonen må samhandle tett og bygge en felles forståelse av situasjonen for å komme til gode beslutninger. Dette er ofte mangelvare. (Riksrevisjonen, 2026) 

• Statsvitenskapen har lenge vært klar på at den kommunale forvaltningsmodellen er for fragmentert, og har for dårlig informasjonsflyt til at den klarer å møte nåtidens komplekse og datadrevne virkelighet. (Lo, Vabø 2020)  

• Næringsliv og sivilsamfunn etterspør mer dialog for økt transparens og forutsigbarhet. Det å få tilgang til forvaltningens vurderinger helt i slutten av en saksbehandling, oppfattes ofte som en stor usikkerhetsfaktor. (Ervik et al, 2026) Noe som ofte presser frem påvirkning i uformelle kanaler.