Hvordan kan tidligere industriområder utvikles til attraktive og grønne bymiljøer? Hvordan kan planter, naturstein og andre materialer brukes på en måte som skaper robuste anlegg og gode steder for mennesker og natur?

På FAGUS høstsamling i Larvik ser vi nærmere på hvordan byen har utviklet og tatt i bruk områder preget av industri, tekniske inngrep og skiftende behov. Gjennom foredrag og befaringer møter vi fagpersoner som har arbeidet med byutvikling, landskapsarkitektur, plantebruk, naturstein, restaurering og skjøtsel.

Høstsamlingen varer fra lunsj torsdag 15. oktober til lunsj fredag 16. oktober. Programmet består av en kombinasjon av foredrag og faglige befaringer, og store deler av samlingen foregår ute.

Torsdag 15. oktober: Fra industri til attraktive uterom

Kl. 11.00: Oppmøte på Sliperiet

Vi møtes på Sliperiet i Hammerdalen, der det serveres kaffe og te. Hammerdalen har en lang industrihistorie og er i dag utviklet til et område med arbeidsplasser, kulturtilbud, serverig og møteplasser. Det er kort vei fra Larvik stasjon. Det er også gode parkeringsmuligheter i nærheten.

Kl. 11.15: Velkommen og gjennomgang av programmet

Sissel Rosenfeld, daglig leder i FAGUS, ønsker velkommen og gir praktisk informasjon om programmet, befaringene og de ulike stedene vi skal besøke.

Kl. 11.20: Bilder fra hvordan området var før

Bård Jacobsen, virksomhetsleder for kultur og idrett i Larvik kommune, gir oss et historisk bakteppe for samlingen. Gjennom bilder og fortellinger får vi se hvordan områdene vi skal besøke, så ut tidligere. Med sitt arbeid innen kultur- og samfunnsutvikling gir han oss et historisk bakteppe for samlingen og viser hvordan tidligere industriområder har fått nye funksjoner og en ny rolle i byen.

Kl. 11.40: Fra industri til byliv - uteområder og møteplasser i Hammerdalen

Linda Brathagen, markeds- og utviklingsdirektør i Fritzøe Eiendom gir oss et innblikk i transformasjonen av Hammerdalen,  et av Norges viktigste historiske industrimiljøer. Gjennom flere hundre år har området vært i kontinuerlig utvikling, men med én fellesnevner: behovet for gode steder der mennesker møtes. Vi får høre historien om hvordan Hammerdalens uterom har utviklet seg gjennom ulike epoker, og får innsikt i hvordan Fritzøe Eiendom jobber med sammenhengen mellom historie, landskap, identitet og moderne stedsutvikling.

Kl. 12.10: Glassverksparken og Strandgata

Jenny Hartveit, landskapsarkitekt i Larvik Kommune, presenterer bakgrunnen for utviklingen av Glassverksparken og Strandgata. Vi får høre om planleggingen av området, hvordan kommunen arbeidet med innbyggermedvirkning og hvordan ønsker og behov fra beboerne er tatt med videre i utformingen. Senere på dagen besøker vi parken og ser hvordan planene er gjennomført i praksis.

Kl. 12.30: Lunsj

Det serveres lunsj på Sliperiet.

Kl. 13.10 Vi går til Sjøfronten og Sanden Brygge

Etter lunsj går vi samlet til Indre havn. Her fortsetter programmet utendørs med to faglige befaringer.

Plantevalg ved sjøen

Nicolai Titlestad fra Fritzøe Planteskole forteller om plantevalgene i Indre Havn. Han har plantefaglig bakgrunn fra NMBU og arbeider ved Fritzøe Planteskole.

Vegetasjon i sjønære byområder utsettes for krevende forhold som vind, salt, tørke og store variasjoner i temperatur og fuktighet. På befaringen ser vi nærmere på hvilke planter som har fungert godt, hvilke som måtte byttes ut, og hvilke erfaringer man kan ta med seg til andre anlegg. Vi får også høre om hva man bør vurdere ved valg og etablering av planter i denne typen miljlø.

Utviklingen av Sanden Brygge

Linda Brathagen fra Fritzøe Eiendom viser oss rundt ved Sanden Brygge og forteller videre om utviklingen av området. Vi ser på sammenhengen mellom bebyggelse, ferdselsarealer, møteplasser, vegetasjon og sjøfront. Brathagen forteller om tankene og valgene som ligger bak utviklingen, og om hvordan området er planlagt for både bruk, opphold og ferdsel.

Befaringen gir anledning til å se resultatene av utviklingsarbeidet på nært hold og diskutere hvordan valgene som tas i planleggingsfasen, påvirker områdets uttrykk, brukskvaliteter og langsiktige drift.

Kl. 14.10: Vi går til Herregårdshagen

Vi går samlet videre til Herregårdshagen.

Kl. 14.30: Herregårdshagen og Akantusprosjektet

Elisabeth Reffhaug presenterer arbeidet med Akantusprosjektet og viser oss resultatene i Herregårdshagen. Akantus er et samarbeid mellom Larvik kommune og Vestfoldmuseene, bygget på mange års samarbeid om Herregården og Herregårdshagen. Prosjektet omfatter utvikling og restaurering av Herregården, hagen og museumsområdet.

På befaringen får vi høre om hvordan historiske verdier, arkeologi, vegetasjon, formidling og fremtidig bruk er ivaretatt. Vi ser nærmere på hvilke avveininger som må gjøres når et historisk anlegg skal restaureres og samtidig tilpasses dagens og fremtidens bruk.

Kl. 15.30: Vi går til Glassverksparken og Strandgata

Vi går videre til Glassverksparken på Torstrand.

Kl. 15.40: Glassverksparken i praksis

Jenny Hartveit følger opp foredraget fra tidligere på dagen og viser oss Glassverksparken.

Parken er utviklet som en grønn og inkluderende møteplass for nærmiljøet. På befaringen ser vi hvordan innbyggermedvirkning, landskapsarkitektur, vegetasjon, aktivitet og tilgjengelighet er omsatt til konkrete løsninger.

Kl. 15.50 Vi går til Lundhs

Vi går samlet videre til Lundhs

Det faglige programmet avsluttes hos Lundhs. Her deles deltakerne i grupper og får innblikk i både larvikitt og arbeidet med å utnytte steinressursene best mulig. Vi ser på bærekraftig drift og tilbakeføring av områder etter steinuttak, og får se eksempler på hvordan ulike typer naturstein kan brukes i uteanlegg.

Kl. 17.00: Det faglige programmet avsluttes

Det blir en pause før kveldens middag.

Kl.19.00: Felles middag

Torsdagen avsluttes med felles middag på Bedehuset, et historisk samlingssted like ved Herregården i Larvik. Bygningen ble oppført som bedehus i 1875 og var i bruk som møtested for byens kristne miljø i nærmere 140 år.

Bedehuset ble solgt i 2013 og gjennomgikk senere en omfattende forvandling. Da restauranten åpnet i 2016, var målet å gi det gamle forsamlingshuset nytt liv, samtidig som viktige deler av byggets historie ble tatt vare på. De karakteristiske vinduene, galleriet og byggets grunnstruktur er bevart.

Her har mennesker samlet seg siden 1800 tallet. I dag samles man rundt mat og drikke, i et lokale der historien fortsatt er tydelig til stede. Middagen blir et viktig sosialt punkt under høstsamlingen, med tid til å bli bedre kjent, dele erfaringer og diskutere fag med andre fra bransjen.

Fredag 16. oktober: Fra naturinngrep til naturkvalitet

Fredagens program handler om hvordan inngrep, materialbruk og etablerte anlegg kan utvikles med større naturkvalitet. Vi ser nærmere på samspillet mellom vegetasjon, vann, stein, masser og skjøtsel, og på hvordan gode faglige valg kan gi mer robuste anlegg.

Kl. 08.30: Oppmøte på Bølgen kulturhus

Merk at fredagens program starter på Bølgen kulturhus, ikke på Sliperiet, der vi møtes torsdag. Bølgen ligger på det gamle kaiområdet i Indre Havn, med panoramautsikt over Larviksfjorden. Adressen er Sanden 2, 3264 Larvik.

Kulturhuset åpnet i 2009 og er tegnet av Niels Torp Arkitekter. Den karakteristiske takkonstruksjonen er inspirert av en bølge eller en duvende dønning, og har gitt bygget navnet Bølgen. Huset rommer blant annet konsertsaler, kino, galleri, møterom og serveringssted, og har blitt en sentral møteplass for kulturlivet i Larvik. Plasseringen på det tidligere kaiområdet gjør Bølgen til et naturlig utgangspunkt for fredagens program. Bygget viser hvordan et tidligere havne- og industriområde kan få en ny rolle som en åpen møteplass for kultur, opplevelser og byliv.

Kl. 09.00: Elvestien, fra inngrep til ny naturkvalitet

Simon Blix er landskapsarkitekt i Asplan Viak. Han presenterer arbeidet med Elvestien og viser hvordan landskapsarkitektur, naturrestaurering og klimatilpasning kan ses i sammenheng.

Vi får høre om utgangspunktet for prosjektet, hvilke utfordringer som måtte løses, og hvordan terreng, vann, vegetasjon og ferdsel er behandlet i planleggingen. Foredraget gir også et innblikk i hvordan tiltak kan bidra til å reparere landskap etter inngrep og samtidig skape nye kvaliteter for mennesker og natur.

Kl. 09.20: “Perler på en snor” - forbindelsen mellom Indre Havn til gamle E18

Hvordan Larvik kommune strategisk jobber med å skape attraktive møteplasser / aktivitetssoner fra sjøfronten, gjennom sentrum og til Bøkeskogen og videre langs gamle E18 som nå er gjort om til en gang- og sykkelvei.

Jenny Hartveit vil gå litt mer inn i dybden på utviklingen av treningsparken på Månejordet og aktivitetsparken på Hagadumpa, begge ferdigstilt i 2025.

Kl. 09.50: Pause

Det serveres kaffe og noe å bite i.

Kl. 10.35: Larvikitt til vannhåndtering og sikring

Jan Henrik Hansen arbeider med salg i Larvikittblokka. Selskapet produserer blokker av overskuddsmateriale fra steinbrudd og leverer naturstein til blant annet infrastruktur, landskap, støttemurer, flomsikring, erosjonskontroll, kaier og sjøanlegg.

I foredraget ser vi nærmere på hvordan store larvikittblokker kan brukes til sikring langs vann, kanter, terreng og utsatte områder. Vi får høre om valg av steinstørrelser og utforming, og om hvordan naturstein kan inngå i robuste løsninger for overvann, erosjon og store vannmengder. Hansen viser også eksempler på hvordan et kortreist materiale med lang levetid kan brukes i uteanlegg.

Kl. 11.05: Mellom steinene ligger et eget fag

Siri Galland Grønli fra GIND setter søkelyset på en del av anlegget som ofte får mindre oppmerksomhet enn selve steinen, nemlig fugene.

Fugene har stor betydning for hvordan et dekke fungerer over tid. De påvirker stabilitet, tilgjengelighet, ugress, vedlikeholdsbehov, overvannshåndtering og levetid. GIND arbeider med løsninger for fuging, reparasjon og oppgradering av steindekker, blant annet drenerende fugematerialer som kan bidra til lokal håndtering av regnvann. Grønli viser hvorfor valg av fugemateriale og riktig utførelse er avgjørende for fremtidens anlegg. Foredraget gir praktiske eksempler på vanlige utfordringer og på hvordan fugene kan bidra til mer varige og funksjonelle dekker.

Kl. 11.35: Vi går mot Bøkeskogen

Etter foredragene beveger vi oss ut i retning Bøkeskogen.

Kl. 12.20 Phytophtora, stormen Amy og skjøtsel i Bøkeskogen

Oskar Lilleby er eier og daglig leder i Trepleiefirmaet Lilleby AS og arbeider med arboristfaglige oppdrag, trefelling, trepleie og forvaltning av trær.

I Bøkeskogen forteller han om hvordan Phytophthora har påvirket trærne og hvilke utfordringer sykdommen gir for skjøtsel og langsiktig forvaltning. Vi får høre om hvilke hensyn som må tas når man arbeider i områder med Phytophthora, og hvordan arbeidet kan organiseres for å redusere risikoen for videre spredning. Lilleby forteller også om skadene etter stormen Amy og det omfattende arbeidet med sikring, vurdering og opprydding. Under befaringen får vi se konkrete eksempler og høre om de faglige vurderingene som ligger bak arbeidet i denne verdifulle og sårbare skogen.

Kl. 12.50 Felles lunsj i Bøkekroa

Høstsamlingen avsluttes med felles lunsj på Bøkekroa, midt i den historiske Bøkeskogen. Det har vært kro og serveringssted her i godt over 100 år, i flere forskjellige bygninger og former. Dagens Bøkekro er den femte i rekken. Familien Sundal har drevet stedet siden 1978, og den nåværende kroa sto ferdig i 1988, noe som gjorde det mulig å holde åpent gjennom hele året.

Bøkekroa ligger i et område med en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Bøkeskogen vokser på Raet, moreneryggen som ble dannet under siste istid, og gjennom området gikk en gammel ferdselsvei. I skogen finnes det mer enn 80 gravhauger fra førkristen tid. Skogen tilhørte tidligere Larvik grevskap og senere familien Treschow, som i 1884 overdro den til Larviks befolkning til fri benyttelse.

Lunsjen på Bøkekroa gir oss anledning til å avslutte samlingen i grønne og historiske omgivelser, med tid til å oppsummere inntrykkene, fortsette de faglige samtalene og knytte nye kontakter.

Velg én eller to dager

Du kan delta på hele høstsamlingen eller kjøpe billett til bare én av dagene.

Ved å delta begge dager får du et helhetlig innblikk i hvordan byutvikling, planter, naturstein, vann, kulturhistorie og samarbeid mellom ulike fag kan bidra til å forvandle grå områder til grønne og levende miljøer.

Overnatting må besørges av den enkelte deltaker.