Konserten er en hyllest til en av landets fineste historiefortellere. Lillebjørn Nilsen har vært sentral i norsk visesang og musikkliv siden 1960-årene. Han skrev seg inn i den norske folkesjela, og har med sine kjente og kjære viser blitt en del av den musikalske oppveksten til mange nordmenn.

Konserten bindes sammen med små anekdoter knyttet til Lillebjørns mange selvbiografiske tekster (bl.a. «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Aleksander Kiellands plass»). Publikum får høre hvordan Lillebjørn som elev på videregående syntes stiloppgaven han hadde fått utdelt var litt kjedelig. Han bestemte seg for å skrive et dikt i stedet, og resultatet ble en av hans flotteste tekster; «Danse, ikke gråte nå».