I 2024 ble 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov markert over hele landet i stor stil. Norges første riksdekkende lov ble gitt ut i nye oversettelser og feiret med utstillinger og arrangementer over hele landet, og var gjenstand for nye analyser i en lang rekke forskningspublikasjoner. 

Jubileet synliggjorde også uenigheter innad i fagmiljøet som forsker på norsk middelalder. Hva var egentlig det viktigste med Landsloven? Vernet den gav til kvinner og fattige, eller at den åpnet veien for en mer autoritær kongemakt? 

 
2. juni inviterer Nasjonalbiblioteket til en panelsamtale som setter søkelyset på disse uenighetene. Hvilken plass har Magnus Lagabøte og loven hans i historien om Norge i middelalderen? Hvordan har det seg at eksperter kan lese en tekst fra middelalderen på helt ulike måter avhengig av fagbakgrunn og utgangspunkt? De lærde strides, og vi vil finne ut hvorfor. 

For å finne ut mer, har vi med oss to forskere som har skrevet og tenkt mye om Landsloven og om Norge i middelalderen. 

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo og en av Norges fremste rettshistorikere. Han har forsket på lovene fra middelalderen i en årrekke, og ledet flere forskningsprosjekter om Landsloven frem mot jubileet i 2024. Rett før jubileumsåret gav han ut boka Kongen, lova og landet, som forteller historien om kong Magnus og loven han skapte, til et allment publikum.  

Hans Jacob Orning er professor i historie på Universitet i Oslo og en av landets ledende eksperter på middelalderens politiske historie og politiske kultur. De siste årene har han ledet forskningsprosjekter om de norske borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet, som ledet opp mot innføringen av Landsloven i 1274. Våren 2025 gav han ut boken Myten om den gode kongen: Magnus Lagabøtes landslov og Norge på 1200-tallet. 

Samtalen mellom Sunde og Orning ledes av historiker ved Nasjonalbiblioteket Ole-Albert R. Nordby.