Romanen Kolonistene er løst basert på virkelige hendelser: I 1879 seilte en skute fra Bergen med kurs for en øy «ingen eide», i Det indiske hav. Om bord var et førtitalls misjonærer og eventyrere. De innfødte skulle få Det glade evangelium, bergenserne skulle bli kolonimakt helt på egen hånd. Ved ankomst viste øya seg å være ubebodd.
Denne ekspedisjonen har i seg all den hybris som preger både imperialisme og misjon. Fortellingen om den er fortellingen om en utopi som starter som komedie og slutter som tragedie.

Romanen viser idéene som kolonialismen er fundert på. Ikke minst viser Kolonistene de absurde, ofte komiske resultatene av å forfølge idéer til sin ytterste konsekvens.

Forfatteren Fartein Horgar kåserer over dette, og krydrer det hele med bilder og tidsrelevant musisering på mandolin.